|
Information:
original poster: Mcshroom
dato: 30.01.2001
dosis: Psilocybe semilanceata
styrke: ?
setting: Hjem
Bruger rapport:
Dro opp til Kopperdammen ALENE kl.1900, fredag 24.07.1998 for å trippe på sopp.Lavvuen hadde Pernilla og jeg satt opp tidligere på dagen. Kokte ca.80 stk.(ca.4gr.tørket) Psilocybe Semilanceata i halv-ni tiden. Etter et par slurker fikk jeg litt noia og vurderte å droppe hele trippen, men etter et par minutter overbeviste jeg meg selv om at dette måtte jeg gjennomføre, ellers ville jeg ikke få fred med meg selv.
Man velger å trippe frivillig, man må holde ut, flyte med strømmen uansett. Det er over i løpet av noen timer og da lander man helt sikkert, og den vante virkeligheten er der som før.(litt forandret er den jo selvsagt, ellers ville det jo ikke være noen hensikt å trippe). Drakk opp teen og satte meg opp å ventet på oppturen. Man får flash, tanker om at dette er ugjenkallelig, etter at man har inntatt soppen så MÅ man trippe. Her gjelder det å akseptere det som er i ferd med å skje. Oppturen varer lenge, man går i oppløsning, det blåser vinder av tanker og følelser gjenom e'n, man kommer litt ut av fatning når det siger på, men klarer å tenke for det, man er hele tiden seg selv. Det er alt annet som forandrer seg. Man begynner å se mønster, tanker og vesener som flyr gjennom e'n. Vesen som tar biter av deg og gir deg og gir noe igjen. Man blir "grepet tak i " av noe man ikke kjenner, man kan kalle det MODER JORD, men å kalle det ånder,engler og djevler er en nærmere beskrive!
lse, e'n må bare ikke bli redd når man går i oppløsning. Visst blir du revet i stykker, men det er ikke farlig for det.
Oppturen går i bølger når det gjelder styrke. Man blir varm i kroppen(maven),det blir litt ekkelt å puste. Hele kroppen dirrer på en rar frekvens. Når det gjelder oppturen så må man bare holde ut,resten av trippen er IKKE like forvirrende og "sterk".
Ting blir klarere etter hvert. På oppturen gjelder det å ikke bli opphengt i de stemningene som oppstår, la alt flyte, pust rolig. Etter en mildt sagt forvirrende periode, blir ting litt mere kjent.Man føler seg tryggere, mere HJEMME.
Man har det med å "angre" at man har lagt ut på tripp, man skjønner ikke "hvorfor" man tripper. Når trippen starter er alt annerledes enn det man har forberedt seg på. Det går ikke an å forestille seg hva som vl skje når man tripper. Det eneste er å holde ut, flyte med.Trippen tok plutselig tak igjen. Det regnet på lavvuen hele tiden, lyden av dråpene ble musikk, ikke særlig fin, men høy og fremmed. Det hele begynte å bli fryktelig sterkt. Spesielt hørselen ble mere påvirket enn det jeg er vant til. Ale vesene og vibbene rundt og inni meg laget lyder, nesten som "slafselyder". De var der uten tvil. Jeg ble urolig i kroppen, vanskelig for å slappe av. Tok på meg soveposenfor å holde varmen, maktet ikke å tenne bål. Prøvde å åpne øynene, men klarte det ikke, alt var mønster og vibrasjoner. Her er det lett å miste taket. Man har ingen kontroll i denne fasen, alt er fryktelig sterkt.
Tenkte på at healing er mulig, det er bare å lagre den vibrasjonen, dirringen,spenningen som gjennomstrømmer alt. Ting er rarere og sterkere enn man husker fra tidligere tripper(det er bestandig slik for meg).
Mønstrene, landskapene,lydene og følelsene man oplever er så fargerike,varierende,hurtig skiftende at man har vanskelig for å gripe fatt i det. Det hele er utroli
|
Log ind
Tilmeld
OSS
Søg
